Regionale strukturers betydning for samfunnssikkerhet og beredskap
Undersøkelse av konsekvenser av statens heterogene regionale struktur for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap på Østlandet, basert på intervjuer med fylkesberedskapssjefer og etatsledere.
Problemstilling
Hvilken betydning har statens regionale inndelinger for evnen til forebygging og krisehåndtering på Østlandet?
Bakgrunn og kontekst
Spørsmålet om konsekvenser av ulike statlige administrative inndelinger for beredskap og krisehåndtering var aktuelt i lys av pågående reformer av fylkesmannembeter og politidistrikter.
Hovedfunn
- •Mange positive utviklingstrekk i beredskapsarbeidet, men nasjonal ubalanse i ressurser
- •Fragmentert regional struktur svekker forebygging og samvirke
- •Felles inndeling av politidistrikter og fylkesmannsembeter bør sammenfalle fullt ut
- •Viken vil medføre økende kompleksitet og økt sårbarhet
- •Vestfold og Telemark vurderes som for liten region for et komplekst sårbarhetsbilde
- •Rydding i Innlandet vurderes positivt
Metodisk tilnærming
- •Dybdeintervjuer med seks fylkesberedskapssjefer
- •Intervjuer med representanter fra politiet og NVE
- •Analyse av strukturelle konsekvenser for beredskap
Geografi
Østlandet
Forfattere
Magne Langset, Geir Vinsand
Relevante tema
Rapporten kan også leses som strukturert sammendrag på denne siden.
Relaterte publikasjoner
2025 · Rapport
Kommunevis kartlegging av det formaliserte interkommunale samarbeidet i Østfold, gjennomført på oppdrag fra Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus.
Les mer2024 · Rapport
Kommunevis kartlegging av det formaliserte interkommunale samarbeidet i Agder, med 160 registrerte samarbeidsordninger for 25 kommuner. Kartleggingen bygger på NIVIs kartleggingsmetodikk brukt i flere andre fylker.
Les mer2023 · Rapport
Kommunevis kartlegging av det formaliserte interkommunale samarbeidet i Møre og Romsdal, med 200 registrerte samarbeidsordninger fordelt på 26 kommuner inkludert gjenetablerte Haram kommune.
Les mer