Interkommunalt samarbeid i Buskerud

Problemstilling

Hva er omfanget, innholdet og organiseringen av det formaliserte interkommunale samarbeidet i Buskerud, og hvilke regionale variasjoner og utviklingsmuligheter finnes?

Bakgrunn og kontekst

Statsforvalteren i Oslo og Viken ønsket en kartlegging av det interkommunale samarbeidet med utgangspunkt i tidligere Buskerud fylke. En stor del av kommunene kjennetegnes av lavt innbyggertall og stort areal, og har over lengre tid vært avhengig av interkommunalt samarbeid for å løse lovpålagte oppgaver.

Hovedfunn

• •221 formelle samarbeidsordninger registrert for 25 kommuner
• •Gjennomsnittlig 34 ordninger per kommune
• •på nivå med Trøndelag
• •Små kommuner samarbeider mer enn store
• •systematisk forskjell etter kommunestørrelse
• •30 prosent av ordningene etablert etter 2015
• •betydelig vekst og fornyelse
• •72 samarbeidsordninger krysser fylkesgrenser
• •en tredjedel av alle ordninger
• •Ingen eksempler på formalisert samarbeid om felles planadministrasjon
• •Sentrert vertskommunemodell dominerer
• •åtte kommuner har 80 prosent av ansvaret
• •To tredjedeler organisert uten organisatorisk overbygning
• •Interkommunale årsverk i Hallingdal utgjør 12,4 prosent av totale årsverk

Metodisk tilnærming

• •NIVIs kartleggingsmetodikk
• •Dialog med kommunedirektører og fagpersonell
• •Kommunevis registrering av samarbeidsordninger
• •Beregning av deltakerfrekvens for 45 oppgaveområder

Geografi

Buskerud

Forfattere

Geir Vinsand

Relevante tema